ORDLØS ONSDAG: Tre / 3

Mine bilder av tre like (pluss mer… ).

For flere bidrag, titt inn HER

Leksjon 3: HVA S E R DU?

På jobben min så ble jeg vist et bilde en gang som befant seg på forsiden av en mappe, og det første som blikket mitt falt på, var et par som lå på en øde strand mens de elsket med hverandre. Det var det eneste JEG så, noe jeg også påpekte overfor lederen min. Sjefen min spurte meg etter et par sekunder om jeg så noe mer på dette bildet, noe jeg sa nei til.

Da pekte hun på himmelen, og gjorde meg oppmerksom på noen mørke skygger som egentlig var et par jagerfly fra krigstiden. Men jeg hadde ikke sett disse fordi blikket mitt av en eller annen grunn ble hengende fast ved det elskende paret;) Jagerflyene hang bare der som noen mørke skygger, og jeg hadde av en eller annen grunn trodd at himmelen var overskyet.

Om jeg befant meg i en periode hvor jeg bare tenkte på kjærlighet, forelskelse og slikt noe, kan godt være noe av grunnen selv om jeg ikke kan si det for sikkert. Men altså, poenget mitt er at når du sitter der med tarotkortene dine for aller første gangen, så kan det hende at du vil oppleve noe lignende som meg i begynnelsen. Kanskje blikket ditt blir dratt mot èn spesiell ting på de ulike kortene, og da skal du ikke bli bekymret hvis noen andre som har lignende kort som deg, har lagt merke til noe annet. Det er sånn det skal være, og det er ok.

Tarotkortene er så fulle av farger, symboler, tall, mennesker, dyr og annet, så om blikket ditt blir dratt i retning mot noe spesielt den første gangen, så er det selvfølgelig riktig der og da. En annen gang kan nemlig fokuset ditt rettes mot andre ting som du ikke la merke til, eller ignorerte, den første gangen, og sånn skal det være.

Du kan nemlig ikke sitte og fortelle alt det du ser på bildene dine til dem du eventuelt måtte prøvespå, for da blir du aldri ferdig. Ikke misforstå, du skal selvfølgelig fortelle klienten din hva du ser, men du skal kun prøve å holde deg til det som blikket ditt rettes mot, det som magefølelsen din sier. Alle de andre symbolene, fargene og så videre blir på en måte “kulisser”. Noe som bare er der uten at du trenger å legge så mye vekt på dem.

 

Var denne informasjonen nyttig, synes du?

 

Neste uke så tenkte jeg å legge et tarotlegg her etter ønske fra Sexy Sadie. Hun ønsket nemlig at jeg skulle be dere lesere om å spå meg for moro skyld, og jeg håper dere har lyst! Ikke tenk på at det kan bli feil, jeg har allerede funnet ut sånn ca. hva kortene betyr for meg.

Det er kanskje litt tidlig å prøve å spå allerede etter 3 leksjoner, men dette er nå frivillig, og jeg kommer til å modere kommentarfeltet den dagen slik at ingen kan jukse, eller lene seg på andres tolkning. Men om jeg kommer til å legge ut tolkningene ut her, tja, det får vi nå se på…..

Møkkamandag!!!! Full av regn, gjørme og ****

Idag er en dag jeg virkelig hater. Jeg hater ikke alltid mandager, men fysøren som jeg hater denne mandagen her!!!! Full av regn, møkk, enda mere regn, gjørme, veier fulle av plaskevann, og jeg vet ikke hva.

Jeg er så sinna i tillegg at jeg ikke aner hvor jeg skal gjøre av meg. Har lyst til å sove bort hele den fordømte drittdagen, er så trøtt at øynene glipper hele tiden, og jeg vet ikke hva. Men kan ikke sove fordi jeg selvfølgelig må rydde og vaske huset. Og nå har jeg tilogmed greid å glemme pengene mine, så jeg rakk ikke bussen. arrrrg!!!!

Nei, jeg hater den mørke, triste, gråe, deprimerende, energitappende drittmandagen. Kan ikke noen bare fjerne gråe dager, og gi meg solskinnsdager istedet?

 

*sukk*

FOTOTRISS DEL 72: Skjønn

Her er mine bilder av ordet skjønn.

Først noen nydelige dansesko,

….deretter en neglelakk i en nydelig farge….

………og tilslutt en vakker, rød rose.

 

For flere bidrag, klikk deg inn HER!

 

Lys i mørket

FREDAGSFARGER: Rødt, blått, gult (og grønt)

Jeg innrømmer at bildet ikke er det aller beste, men boka er litt sånn, skjønner dere. Litt smågrumsete…. Her finnes ihvertfall rødt, blått, gult og litt grønt.

For flere bidrag, klikk deg inn HER

 

Ny konkurranse hos Trine Lise:)

Bli med på konkurranse igjen hos flotte Trine Lise! Reglene er som følger:

1. Gå inn på Mixmax for å finne et favorittplagg. (tilsvarer 1 lodd).

2. Følg Mixmax på Facebook. (1 lodd).

3. Skriv hvorfor akkurat DU skal og bør vinne (1 lodd). Og gjør det inne hos Trine Lise!!!

4. Lag en link på bloggen DIN hvor du linker til Trine Lises blogg og Mixmax, og legg deretter direktelink innunder det nevnte kommentarfeltet hennes. (1 lodd).

5. Følg Trine Lises blogg på Bloglovin (1 lodd).

6. Følg Trine Lise via Twitter (1 lodd).

7. Følg Trine Lise via Facebook (1 lodd).

Jo flere punkter du melder deg på, jo flere vinnersjanser får du:) Og vinneren blir trukket ONSDAG 2. DESEMBER, så det er ikke så lenge til, faktisk. Så løp inn til Trine Lise, og meld deg på!!!!

 

Lykke til!

Drømmen

Andre akt, Scene 1. Stuen

Vi befinner oss fortsatt i stua, og Mirakel er helt alene i rommet. Hun har gått seg en lang tur, og etter å ha kommet hjem har hun sovnet på sofaen, og derfor glemt at hun skulle sette på middagen til de andre som hun bor sammen med.

Ute så er det blitt litt overskyet, og solen har gjemt seg. Rommet er passe lunkent etter å ha vært badet med solstråler noen timer tidligere, men det er ikke glohett der.

Mirakel ligger stille og puster rolig, og avogtil så beveger hun på seg i søvne. Det er deilig stille, ingen lyder høres, kun den harmoniske pustingen fra sofaen. Drømmer hun? Det virker slik.

La oss gå inn i tankene hennes, og inn i drømmeverdenen for å finne ut hva som foregår…..

Mirakels drøm: (Hun står på perrongen og venter på toget. En gang i blant så kikker hun på klokka for å finne ut om toget er presis, noe det ser ut som at den er. Hun står og vurderer litt frem og tilbake på om hun skal kjøpe seg noe, men så hører hun at toget tuter i det fjerne, og hun samler sammen sakene sine og gjør seg klar til å stige på.

Vinden tar et kraftig tak i håret hennes, og rusker det skikkelig til akkurat i det toget ruller inn på perrongen. Toget lager en stønnende lyd samtidig som røykskyen siver ut gjennom hjulene da den stopper opp. Dørene åpnes, og mennesker velter ut med kofferter, vesker og barn som henger i mammas kåpe, sutrende og sultne på mat.

Mirakel venter litt, og da det ser ut til at alle de som skulle av, har gått av, klatrer hun opp på de små, trange trinnene opp til en av vogntogene, og begynner å se seg om etter plassen sin. Hun finner den raskt, det er vindusplassen og hennes favorittplass, og plasserer veskene og koffertene sine i bagasjehyllen. Hun setter seg godt til rette på setet sitt, finner fram billetten sin og venter på konduktøren.

Snart høres en stønnende lyd igjen, og sakte, sakte begynner toget å bevege på seg igjen før den setter opp farten. Konduktøren dukker opp bak henne, og spør etter billetten. Hun gir den til ham, får sitt forventede klipp, og mens konduktøren fortsetter videre finner hun fram den lille veska si og lar billetten falle nedi.

Det har gått en time eller kanskje mer, og Mirakel har blitt lei av å se ut av vinduet. Hun har funnet fram en krimbok av Jo Nesbø som hun er blitt totalt oppslukt av, og enser derfor ikke den høye, blonde mannen med ryggsekk på skuldrene. Han har på seg en mørkegrønn kakibukse, og en opprullet skjorte i en svak gulbeige farge. Ansiktet hans er solbrunt etter å ha tilbrakt det meste av tiden sin utendørs.

Han har kommet inn i Mirakels kupè, får øye på Mirakel, og går med raske, bestemte skritt i hennes retning. Han setter seg rett framfor henne, og slenger sekken i det ledige setet ved siden av seg. Den blonde mannen titter litt nysgjerrig på henne, men Mirakel merker ikke nærværet hans selv om hun ubevisst senser noe friskt og maskulint i luften. Men av en eller annen grunn så tror hun at det er boka som får henne til å innbille seg noe slikt, så hun ser ikke opp.

Mannen sitter og ser en stund på henne før han plutselig får et lurt glimt i øynene. Han kikker seg litt rundt omkring, løfter hånda si og drar så hardt han kan i nødhåndtaket. Toget hviner, det høres rop og masse hyl rundt omkring, og Mirakel mister boken sin rett før hun lander trygt og sikkert i armene til mannen. Hun stirrer sjokkert inn i de mest blåeste øyne hun noengang har sett, øyne som ler mot henne.

Det kommer ikke et ord ifra henne, men hun senser duften av friskhet og maskulinitet, og hun merker seg at han har sterke, varme hender. Og hun stirrer og stirrer inn i øynene hans, øyne som hun er redd for å drukne for dypt inn i…. )

Mirakel ligger fortsatt og sover på sofaen, og pusten går jevnt og rolig, men noe har skjedd. La oss gå nærmere. Enda nærmere og enda litt til. Ser du det?

Mirakel smiler

 

Andre akt, Scene 1 slutt

 

Neste uke: “En slags evaluering”.

 

(Vær oppmerksom på at dette kun er en fortelling, og har ingenting med virkeligheten å gjøre!)

 

Morsomme skilt :D

Var innom Nettavisen og fant disse morsomme skiltene.

Se selv og le!

 

(bildet er selvfølgelig lånt fra nevnte nettsted).

 

Leksjon 2: INGEN REGLER

I militæret har man som hovedregel å bryte ned før man bygger opp, (mulig jeg har sett litt for mange filmer om det militære i det siste), og det er vel noe lignende jeg prøver å gjøre med disse tarotkortene. Jeg prøver å “rive i stykker” den forestillingen du måtte ha skaffet deg angående tarotkort, og dette gjelder spesielt dem som er redde for å ta i dem, eller som mener at tarotkort er “djevelens verk“.

Hvorfor jeg hele tiden trekker inn djevelen, er også et godt spørsmål. Jeg gjør nok det fordi det ER mange der ute som driver og påstår nettopp dette, og jeg har jo selv opplevd å få merkelige mailer fra folk som vil “frelse” meg fra dette ondskapens verk.

Men igjen, – Tarotkort er IKKE farlige, de er ikke funnet opp av djevelen, men av mennesker. Og de er verdens beste verktøy å bruke når det gjelder å drive med egenutvikling, hvis man går i terapi og trenger bilder å støtte seg til for å få fram budskapet sitt, eller f.eks hvis du ønsker å være kreativ på en eller annen måte.

De kan også være verdens beste gave å gi bort til noen, en slags vennegave til den som “har alt“, eller bruk bildene til å lage dine egne bilder for så å henge dem opp på veggen som pynt. Når det kommer til tarotkort, så er det èn ting som gjelder;- INGEN REGLER!!! Og ja, det mener jeg.

Jeg blir litt forbanna på mennesker som skal sitte der på sine høye pidestaller og diktere alle andre som nettopp har kommet igang med utforskingen sin angående tarotkort om hvordan de skal gjøre det, og at deres måte er den eneste måten. Finn ut av dette på din egen måte! Og joda, det er greit med råd og veiledning fra andre, men ikke hør så mye på andre at du glemmer å tenke, forske og studere selv. Stikkordet er, som sagt; TENK SELV.

Og INGEN REGLER!!! Med unntak av ett, eller egentlig to da, og det er at du ikke skal sitte og spå små barn helt uten videre. DU synes sikkert at det kan være gøy, og det kan det hende at barna også gjør siden de ikke vet bedre. Men spør foreldrene først, sørg for å vise mammaen og pappaen de kortene du har tenkt å bruke, og er de for skumle, eller virker skrekkelige, så respektèr et nei når du får et.

Men heldigvis så finnes det tarotkort for barn som har bilder som er søte, morsomme og litt småuskyldige å bruke, så bruk dem istedet. Men spør den foresatte om lov først. Ingen foreldre liker at noen går bak ryggen deres når det dreier seg om barna deres.

Den andre regelen er også viktig å kunne, og det er at du ALDRI, ALDRI, ALDRI skal sitte og spå om sykdom og død når du har en kunde sittende foran deg. Det er klart forskjell på dette i Vesten i forhold til Østen. I vesten så finnes det heldigvis regler som du er pålagt å følge, og kommer du i kontakt med noen som driver og spår død og fordervelse over deg, så har du plikt og rett til å anmelde dem til politiet, og ikke minst til dem som sitter og jobber med å “ansette” disse spåmenneskene.

Kanskje synes du det virker for dumt eller flaut å anmelde en spåperson til politiet når du vet hva slags holdning media har til dette, men hvis ikke du gjør det, så kommer noen andre til å bli skadelidende, så hopp i det, og sørg for at ingen andre opplever det samme som du.

 

Tilslutt så vil jeg avslutte med å spørre deg hva du synes om informasjonen min så langt? Og er det noe du ønsker at jeg skal ta opp? Er det noen der ute som ønsker at jeg skal tolke de kortene som finnes i en kortstokk? Noen spesielle ønsker?

Vinneren av “Skal vi danse”

Hvis ikke du vil vite svaret, så ikke les videre.

Men altså, svaret har vært så opplagt helt fra starten av at det ikke er noen vits i å se programmet lenger. Det er jo søren meg Carsten Skjelbreid som er vinneren!!! Han har alle dommerne på sin side, han har ALDRI vært med på en danseduell, og han har hele TV2 bak seg, så klart han kommer til å vinne!

Så hvorfor gidde å se et (duste)-program som ikke gidder å skape litt spenning en gang? Nei, gi meg heller noe nytt nå. Jeg har gått lei forlengst!

 

Vær K R I T I S K E !!!

Leste nå nettopp om noen russejenter som hadde vært ute og samlet penger for en organisasjon ved navn Rainbow Care som lot som om de skulle hjelpe “vanskeligstilte barn” i Thailand, men det finnes ingen form for dokumentasjon på at de virkelig gjør det de påstår.

Jentene hadde ihvertfall gått rundt og samlet inn penger, men kunne ikke svare for seg da de ble spurt hva pengene skulle gå til, noe som etterhvert fikk dem til å begynne å stille spørsmål selv til personene som jobber ved Rainbow Care.

Når jeg leser om sånt noe, så blir jeg bare mer og mer kritisk til alle de organisasjonene som påstår at de skal hjelpe “fattige familier”, eller “barn uten foreldre”, eller annet, og får folk til å gå rundt med bøsser for å samle inn penger. Går disse pengene virkelig dit de skal? Eller går de rett i lommene på dem som setter i gang et slikt tiltak?

Nei, jeg nekter å gå rundt med bøsse for å samle inn penger, så ikke spør meg. Vil dere ha penger av meg, så vil jeg være med selv og SE, oppleve og VITE at pengene mine virkelig går dit de skal, og at de som får pengene mine, får det godt. Jeg vil selv levere pengene til dem som trenger dem, fremfor å la noen andre ta seg av denne biten.

Og nei, det hjelper ikke om du er fra Røde Kors, Unicef eller hva de nå heter, alle sammen. MINE penger vil jeg levere SELV!!!!

 

Starten på noe nytt

Første akt, Scene 1. Stuen.

Vi befinner oss i en lys, delikat stue. Rommet er enkelt møblert, men det er likevel varmt og koselig der. Solen har funnet veien inn gjennom verandadøra, og nå varmer strålene opp en liten del av parkettgulvet.

En ung kvinne sitter i sin myke, fløyelshvite sofa foran pc-en sin og taster i vei. Hun virker en anelse oppslukt av det hun ser på skjermen. Men la oss gå nærmere for å se hva hun holder på med;)

Hun: (la oss kalle henne for Mirakel, driver og leser for øyeblikket. Fingrene har stoppet litt opp over tastene, hun virker konsentrert om teksten som har dukket opp på skjermen. Etter en liten stund så begynner hun å taste i vei igjen).

…. er en kvinne i midten av 20-årene som er på leting etter en god og varm armkrok. Liker du kvinner med deilige former, er du glad i en barnekjær jente, ja, så finnes jeg her!

Mirakel: (avslutter det hun har begynt på, legger inn de siste detaljene, og trykker deretter på Enter. Plutselig dukker det opp en liten melding på skjermen hennes):

Kjære, frøken Mirakel! Tusen takk for at du har valgt oss som ditt kontaktannonse-byrå! Vi vil gjøre vårt beste for at du blir fornøyd med tjenesten vår, og for at du kan se tilbake på denne tiden med gode minner. Tjenesten kan ta opptil ca.24 timer å gjøre aktiv, men vær tålmodig, så vil dine bestrebelser ikke være forgjeves!

Lykke til, kjære Mirakel, og ta gjerne kontakt hvis du skulle lure på noe underveis!

Mirakel: (Smiler plutselig glad for seg selv, lukker nettsiden hvor hun nettopp har vært inne på, og stenger deretter av skjermen).

Første akt, Scene 1 slutt.

 

Neste uke: “Drømmen”.

(Bildene er hentet herfra og herfra).

 

STOP! In the name of (copy)rights

Jeg har sett at mange bloggere prøver å skrive en diger C på bildene sine før de legger dem ut, eller så sørger de for å skrive en kort tekst i sidefeltet sitt hvor de understreker at bildene tilhører bloggeren, og ingen andre.

Siden jeg ble litt lei av å skrive på bildene mine hvem de tilhørte, og samtidig så blir jo bildene litt ødelagte, så skriver jeg heller et kort innlegg her.

Bildene jeg publiserer her på bloggen min, tilhører altså ingen andre enn meg. Og det samme gjelder tekstene jeg skriver her. Vil du bruke noen av bildene mine, eller tekstene mine, så får du spørre først. Men siden jeg ikke ønsker at mine bilder/tekster brukes av andre, så er svaret NEI.

Google istedet! Det hender at jeg gjør det en gang i blant, og det gjør mange andre også. Og sørg for å henvise til det bestemte nettstedet slik at andre skjønner at bildet er lånt/kopiert, og ikke stjålet.

God jakt videre!

(bildet er lånt herfra).

Pia og Vemund = SANT! :D

Jeg har fulgt med på programmet om Pia og Jasmin, og i motsetning til mange andre, så har jeg likt å se både henne og moren hennes hver uke Jeg har prøvd å gjette hver uke hvem de to var forelsket i, men der hvor Pia var ganske lett å lese, der var moren Jasmin veldig lukket.

Frem til Pias siste beiler dukket opp, så følte jeg innerst inne at Pia kom til å ende opp med Vemund, men så ble jeg usikker grunnet Michael. Og i noen programmer videre så var jeg veldig i tvil, drev og vinglet frem og tilbake, og så plutselig, da Pia valgte Vemund allikevel, så ble jeg fornøyd Da visste jeg at jeg hadde gjettet riktig.

Så alt i alt så har Pia og Jasmin valgt riktig. Det er jo så lett å se det!

Lykke til videre, begge to! Unner dere virkelig alt godt!

(bildet er lånt herfra).

Leksjon 1: SYMBOLER

Jeg har vært litt usikker på hvordan jeg skulle gå frem med mitt såkalte tarotkurs, men et sted må jeg jo begynne, og siden jeg først har lovet noe, så får jeg vel bare hoppe i det, da. Ikkesant?

Men ok. De fleste mennesker der ute er ganske åpne for det alternative, slik som blant annet tarotkort, men så er det noen som er livredde for disse kortene, og mener at de er djevelens verk. Jeg har ingen planer om å sitte her og skrive at de ikke er det, for du tror hva du tror, og du må selv endre oppfatning i ditt eget tempo. Men dere andre der ute vet at tarotkort ikke er noe som djevelen har funnet på men noe som mennesker har funnet på, eller kommet fram til.

Hvor langt tilbake man må gå for å finne de første kortene, tenkte jeg å ta opp en annen gang siden de fleste starter å skrive nettopp dette i alle sine bøker og bruksanvisninger. Men tarotkort er en eldgammel “oppfinnelse”, og de består gjerne av symboler, farger, tall og bilder av mennesker og dyr. Og jeg kan forsikre deg om at DU er like vant til symboler som til det å puste.

Bildet av hjertet ovenfor er f eks. et symbol. Noe av det første du sikkert tenkte på, var kanskje ordet “Hjerte”, og kanskje fargen rosa. Men kanskje din underbevissthet automatisk tenkte på “kjærlighet”, “forelskelse” eller “glede” også?

Og så har vi skiltet av elgen under. Du som er vant til å kjøre bil, ser jo både dette og mange andre typer skilt i løpet av en dag, og underbevisstheten din “oversetter” automatisk et bilde til ord som du kan forstå og relatere deg til.

Det er som regel slik man går frem når man skal lære seg tarotkort også for første gang. Du må “oversette” det du ser til noe som du lettere kan forholde deg til, som du kan forstå, og som du har erfaring med. Hvis du er en professor, så vil dine “oversatte” ord være annerledes laget enn en som er student og studerer til å bli sykepleier, foreksempel.

Er du med så langt?

Tarotkort er altså ikke noe hokus-pokus, eller noe forferdelig grusomt noe. Så lenge du ikke jobber aktivt med dem, så er de kun helt vanlige kort med masse bilder på. Og vil du ikke sitte og spå med dem, så kan du alltids bruke dem til mye annet rart, slik som å bli inspirert til å skrive en fortelling, eller å male ditt eget bilde etter å ha hentet inspirasjon fra kortet/ne.

Håper jeg greide å fjerne litt av mystikken rundt tarotkortene for deg?

 

(bildene er hentet herfra og herfra).

Ikke la deg hemmes!

Det er så lett å la frykt og angst hemme en, men hva er det verste som kan skje?

 

Bokanbefaling: “Aldri snu deg”

Jeg er en stoooor fan av krimforfatteren Mary Higgins Clark, men hennes svigerdatter Mary Jane Clark er heller ikke så verst til å skrive. Boken “Aldri snu deg” handler om en kvinne som jobber i media, og på grunn av sin jobb har blitt en kjendis. Nå er det tilfeldigvis slik at denne kvinnen også har en datter, og denne jenta blir kidnappet på grunn av morens kjendisstatus, men også fordi de har vært eksponert en del i diverse blader og andre steder sammen.

Mary Jane Clark skriver om følelsene de ulike partene går igjennom når noe slikt skjer, det vil si foreldre, krimetterforskere, politi, venner og alle mulige andre. Om hvordan man går fra å vise sympati til å begynne å mistenke foreldrene for å stå bak en slik alvorlig handling.

Min oppfatning etter å ha lest boka er at barn ikke bør utsettes for medias søkelys med mindre det er virkelig, virkelig nødvendig. Det er så mange mennesker der ute som ikke tenker over hva de gjør når de legger ut bilder av barn på nettet, eller lar seg intervjue i diverse ukeblader og magasiner sammen med barna sine på grunn av sin kjendisstatus. Har du barn, så ikke la dem bli avbildet.

Jeg vet, det er enkelt for meg å si det, men kjendiser har ikke alltid muligheten til å beskytte sine egne barn for pågående fotografer. Men vi andre kan gjøre vårt beste for at bildene til våre barn ikke havner på nettet for så igjen bli misbrukt av udyr.

 

Anbefales å lese!

Greier du å lese teksten?

Var på besøk ved en skole en gang i sommer, og kom over denne teksten på en statue.

Første bildet…..

Andre bildet….

Tredje bildet.

I tilfelle du ikke fikk med deg så mye, så står det ihvertfall: “Kjetta som var så fæl til å ete“. Er visst fra en barnebok om en katt som spiste og spiste, og aldri fikk nok:) Sånn har jeg det også noenganger, men da i forbindelse med nettshopping og greier hihi

 

Klem, og en snarlig god fredag!

Jeg også! :D

 

 

ORDLØS ONSDAG: Blå

Lenge siden jeg har deltatt. Mitt bilde er av BLÅ armringer.

For flere bidrag, klikk deg inn HER

Ikke Oslo, men …..

 

Taushet = ikke gull

De fleste av oss har fått med oss minst ett ordtak underveis mens vi vokser opp. Og ett av dem går i retning av at taushet er gull. Men jeg er ikke enig. For tale er absolutt ikke bortkastet, verken når du er ung eller når du blir eldre og sitter på gamleheimen og tenker tilbake på minner du har ervervet deg.

Tale er faktisk verdt platina, og platina er mye mer verdt enn gull. Uansett om du “taler” via bloggen din, eller om du sitter og forteller tankene dine til noen du har våget å stole på, så er tale absolutt ikke forkastelig eller mindre verdt enn stillheten.

Jo yngre man er, jo viktigere er det for oss voksne å fortelle de små at man aldri skal holde noe taust eller hemmelig om noe som man er usikker på, lurer på, eller trenger svar på. Selvfølgelig er jeg enig med dere som måtte mene at ingen skal sitte og plapre unødig om alt mulig tull og overfladisk til alle døgnets tider

Men siden voksne vet forskjellen på hva som er riktig og galt, mens unger ikke gjør det,er det derfor viktig at vi oppmuntrer dem til å våge å dele sine tanker og opplevelser med oss mer erfarne slik at vi kan veilede dem, hjelpe dem og sørge for at de forstår.

Og så må vi våge å være like ærlige tilbake slik at hvis vi ikke har tid, noe vi ofte bruker som argument for å slippe å gjøre noe sammen med ungene, eller fordi vi er trøtte, så bør de få vite det. Hvorfor har vi ikke tid? Og hva har vi voksne tenkt å gjøre istedet? Forklar hvorfor, istedet for å slenge noe ut av deg og ødelegge den fine samhørigheten dere imellom!

Så joda, jeg foretrekker faktisk tale når jeg er sammen med barn, og selvfølgelig med andre nesten-jevnaldrende. Taushet kan jeg nesten få når som helst, og ihvertfall når jeg bruker ørepropper!

Konkurranse hos Trine Lise!!!!

En av de bloggene jeg følger med på fast, har for øyeblikket konkurranse inne hos seg selv. Trine Lise har ikke èn, men TO hele konkurranser gående inne hos seg selv! Og siden jeg ikke hadde noe bedre fore, så tenkte jeg å oppfordre deg til å melde deg på, og prøve vinnerlykken hos henne

Fristen på den ene konkurransen går ut på søndag den 15. November, og premien er et eller annet fra Kidsa som du velger ut selv på forhånd. Enten du har barn selv, eller kjenner noen som har, så kan du altså glede en liten smårolling med noe som du har vært med og vunnet! Klikk deg inn på Kidsa og velg ut en leke, og fortsett deretter videre innom Trine Lise hvor du legger igjen en kommentar på hva du har plukket ut som din ønskepremie.

Den andre konkurransen har en frist som går ut på tirsdag den 1. Desember, og her kan du vinne en hemmelig julegave som Trine Lise har plukket ut selv. Hva du få hos henne, aner jeg ikke, men spennende er det jo uansett da, er du ikke enig?

Meld deg på, og øk gjerne vinnersjansene dine ved å registrere deg på de ulike foraene som Trine Lise skriver om inne på sin egen blogg.

 

Lykke til!

 

Noe nytt underveis

Jeg har bestemt meg for to nye ting her på bloggen min, og det første er noe så spennende som innføring i tarotkort!   Jepp, du leste riktig.

Men jeg er ingen lærer, og ikke har jeg deltatt i noen kurs i dette noensinne, så det kan hende du tenker at jeg er en sprøing som skal lære andre nybegynnere i noe som de sikkert ville lært mye bedre på et kurs. Og kanskje du har rett, men det gjenstår jo å se da:) Men uansett hva dine tanker om prosjektet mitt måtte være, så har jeg lyst til å gjøre et forsøk og se hvordan dette blir mottatt, og hva slags reaksjoner jeg ender med å måtte få.

Jeg kommer til å bruke laaaang tid på dette, forklare ting så grundig jeg kan, og så er jeg selvfølgelig åpen for forslag til tolkning av kort, men da foreslår jeg at du sender meg en mail istedet. Klikk deg inn på “Min side” i sidefeltet til høyre, og legg igjen en kommentar derfra.

Det andre jeg tenkte jeg skulle sette igang med, er en fortelling om en blogger som jeg har blitt kjent med over en viss periode. Hvem dette er ønsker jeg ikke å si noe om siden jeg ønsker å holde vedkommendes navn anonym frem til historien blir publisert. Om det er en mann eller en kvinne, spiller ingen rolle. Det vil du få med deg tidsnok uansett, og historien tenkte jeg å publisere en eller annen gang i løpet av desembermåned.

Jepp, det er lenge til, men historien er ikke helt ferdig, og jeg trenger tid til å lese gjennom den og finne ut om jeg selv er fornøyd nok med den før jeg legger den ut. Jeg vet ikke hvor bra historien min egentlig er siden jeg ikke har jobbet timesvis med den, men jeg trenger uansett tid til å avslutte slik jeg selv mener er den rette måten Og hvis jeg publiserer den tidligere, så vil du uansett få det med deg siden kategorien vil være `Fortellinger`.

 

Velkommen skal du være uansett!

 

En vellykket halloween-feiring:)

Halloween er over, men her jeg nå sitter og taster i vei, så merker jeg hvor fornøyd jeg er med dagen min. Jeg fikk akkurat nok besøk av unger på jakt etter smågodt, men jeg måtte friste et par stykker som ikke var så vanskelige å be hehe

Men det som virkelig gjorde dagen min vellykket er at noen utrolig herlige unger tok sjansen på å komme hjem på besøk til meg og prate litt med meg. Slik som media driver og fremstiller voksne mennesker, kvinner såvel som menn, så er det jo lett å bli overforsiktig også, noe jeg ikke klandrer ungene for hvis de var det. Men jeg hadde det utrolig hyggelig sammen med dem, de fikk se seg omkring i huset mitt, og de fikk plenty med godteri:)

Så alt i alt en herlig, kooooselig halloween Unger er rett og slett herlige, altså! Ihvertfall de fleste!

 

Hvordan var din halloween-feiring?

 

På jakt etter snøkuler / glasskuler

Jeg vet at det er mange der ute som er på jakt etter fine snøkuler å pynte hjemmet sitt med, og jeg har jo selv også vært på leting etter sånne uten helt å lykkes. HobbyLarsen (ligger i Bærum) hadde dem ikke, Toys`R `Us hadde dem ikke. Ei heller Nille, matbutikkene eller diverse andre lekebutikker.

Hvorfor ikke?

Jo, fordi uheldigvis så forbinder de fleste mennesker dem som en vinterleke siden de inneholder snø innvendig. Men det er en utrolig dårlig unnskyldning for å ikke ta dem inn i varesortimentet!!!!

Jeg nektet uansett å gi meg, og begynte å søke etter snøkuler på internettet, og fant et par internettbutikker som faktisk selger dem. Butikkene er kanskje noe spesielle, men ikke desto mindre er de verdt å titte innom for det.

Her vil du finne andre typer snøkuler enn dem du er vant med både HER, HER og tilogmed HER. Og hvis du selv vet om steder som selger vakre snøkuler uten nisser og snømenn, så kan jeg forsikre deg om at både jeg og mange andre med meg vil bli overtakknemlige overfor deg hvis du orker å fortelle om dem her på bloggen min

Takk på forhånd!

Kan man som kunde bli for kravstor?

Ja, dette spørsmålet kunne jeg godt tenke meg å få et seriøst svar på, så du er hjertelig velkommen til å si din ærlige mening om dette:)

Jeg har ihvertfall vært og testet en matbutikk denne gangen, nærmere bestemt ULTRA som ligger både i Oslo, i Bærum og i Asker. Og jeg har vært innom butikken mer enn èn gang, så jeg føler at jeg har lov til å være litt kravstor i denne situasjonen her da.

Oppdraget mitt gikk ut på å bestille en ferdiggrillet kylling, eventuelt ferdiggrillede kyllinglår, og sjekke ut hygienen til de ansatte. Den var det ikke noe å si på i begynnelsen, men jeg la også merke til at noen av de ansatte var utrolig flinke til å bruke hansker mens andre ga blaffen og gikk på med freidig mot.

Noe som gjorde at jeg mistet helt lysten på å bestille mat fra noen av dem.

Men altså. Den ene gangen jeg nesten brakk meg, hadde jeg stått foran varmeskapet et par minutter mens jeg ventet på hjelp. Kyllingene lå der og fristet med sin duft, og jeg gledet meg til å kjøpe meg noen av dem slik at jeg kunne slippe å lage meg mat selv;)

Etter å ha stått og ventet litt dukker plutselig en av de ansatte opp fra bakrommet mens han bærer på en vaskebøtte med gammelt, skittent vann oppi. Han oppdager at jeg står der, og kommer raskt bort og spør om han kan stå til tjeneste. “Joda”, sier jeg, “jeg vil gjerne ha noen kyllinglår” og forventer at han skal ta på seg noen gummihansker slik at jeg slipper å få bakteriene hans i magen min.

Men den ansatte har visst ikke denslags hygieneløsning i tankene sine, for før jeg i det hele tatt rekker å fortelle ham hvor mange lår jeg ønsker meg, så har han allerede funnet fram en grillpose og begynner å legge det første låret oppi. Uten hansker på hendene sine.

Jeg blir stående og steile litt, lurer på om jeg skal fortsette å kjøpe, og bestemmer meg tilslutt for å si at jeg ikke vil ha kyllinglårene allikevel. Samtidig så lurer jeg på om jeg skulle ha sagt ifra til ham at jeg ønsket at han hadde brukt hansker, men på den annen side så lurer jeg på om det er min jobb som kunde å si ifra om sånt, eller hans egen plikt å tenke fram til noe sånt selv?

Men det ble altså ingen kyllinglår på meg denne dagen, og jeg har flere ganger tidligere også merket meg at da jeg skulle bestille kylling fra en av de ansatte, så tok han på den med fingrene sine, som jeg ikke aner hvor han hadde brukt like i forveien. Æsj, sier jeg bare.

Men var jeg kravstor i denne sammenhengen? Og burde jeg ha sagt i fra, eller har jeg lov til å forvente at dette skal den ansatte i en matbutikk vite om på forhånd?

Hvordan si farvel

Franskmennene har, i likhet med mange andre land, flere måter å si farvel på. Men i motsetning til oss nordmenn (tror jeg), så er de flittige brukere av alle sine uttrykk. Eller er det bare jeg som sier hei og hadet om hverandre mens alle andre bruker resten?

Men altså, det første uttrykket kjenner de fleste av oss til. Det er

Au revoir – og betyr altså På gjensyn. Dette er viktig å huske på Au`en uttales nesten som en Å, og revoir`en uttales nærmest som revoà. R-en er stum her.

Salut husker dere kanskje Det brukes både til å si hei og ha det om hverandre. Uttales rett frem uten t`en siden den er stum.

Ciao trodde jeg var et spanskt ord, men franskmennene bruker visst også dette som et muntlig hadet-ord.

Men så kommer de litt mer kinkige uttrykkene som kan være noe vanskeligere å huske på. Vi har f.eks:

A bientôt – som betyr På gjensyn … om ikke lenge. Det vil altså si at hvis to venner møtes underveis et sted, og de bestemmer seg for å treffes igjen ganske snart, så kan man altså bruke dette uttrykket. De er innmari nøye med sine farveluttrykk, virker det som, så her gjelder det virkelig å holde tunga rett i munnen:)

Deretter så kommer A tout de suit – som betyr På gjensyn……..om kort tid. Kanskje du treffer vennen, og den ene skal bare en kort tur  i butikken før vedkommende vender tilbake. Ja, da regner jeg med at du kan bruke dette uttrykket:) Uttales â todøsô. Sånn omtrent

Det neste uttrykket franskmennene bruker, er: A demain – som betyr På gjensyn…….. til imorgen. Uttales â demâ.

Og så har vi A plus tard – som betyr På gjensyn……..til senere. Sannsynligvis kan man bruke dette uttrykket hvis man avtaler å gå ut på byen, og skiller lag i mellomtiden for å gjøre andre ting først. Uttales â plutâ. Jeg bruker dette symbolet her ^ for at du skal skjønne at jeg legger litt trykk på a-en

Det nest siste uttrykket de bruker er:

A la prochaine – som betyr På gjensyn…….til neste gang. Kan jo hende at du treffer en person som du ikke har sett på en stund, og så ender det med at du tar en kaffe sammen med vedkommende. Og så skilles dere, og ender med å si â la prochâ til hverandre. (Slik det uttales, hvis jeg husker riktig nå).

Franskmennene har også et annet ord som kanskje er lettere å huske. Det er noe så enkelt som Adieu – som betyr Adjø, og brukes bare hvis dere vet at dere ikke kommer til å treffes på lange, lange tider. Kanskje hvis du og din venn bor i hvert deres land, og ikke har muligheten til å treffes like lett som hvis dere hadde bodd i nærheten. Uttales nesten som det norske ordet adjø.

Men ok, for å unngå altfor mye forvirring hos deg, så foreslår jeg at du lærer deg følgende uttrykk:

Au revoir – På gjensyn

Salut – Hei eller Ha det

Adieu – Adjø (den dypere meningen bak dette ordet er noe sånt som “Gå med Gud”, noe jeg synes høres hyggelig ut siden man på en måte blir velsignet:) ).

Resten kan du prøve å lære deg litt etterhvert, spesielt hvis du skal reise til Frankrike og bo der en stund. Man kommer jo lettere inn i språket og kulturen når man bor et sted permanent.

 

Var dette nyttig, synes du? Ble du noe klokere, eller ble det bare rot, alt sammen?

 

Give away hos mig:)

Jeg tenkte jeg skulle gi bort en bok til den som måtte være interessert i dette. Og neida, jeg gjør ikke dette for å få tusenvis av lesere, men for å bli kvitt en bok jeg fant veldig lite spennende… *gjesp*

Men ok, jeg har bladd i boka, og begynte å lese de første sidene, men kan ikke fatte eller begripe hvorfor den liksom skal være så fordømt populær eller bra. Og det står der rødt på blåmønstret bakgrunn at den skal være morsom, men jeg lo ikke. Og nå tenker du sikkert at jeg er frekk som skal gi bort en “pent brukt bok”, men jeg tenkte at det sikkert var bedre å gi den bort enn å selge den;) Er du ikke enig? Og jeg har bare bladd i de første sidene, så den er temmelig ny fortsatt:)

Nå vet jeg ikke om det kommer til å være noen der ute som fatter interesse for min give-away, men hvis de gjør det, så er konkurransereglene følgende:

Du trenger bare å skrive en enkel, koselig kommentar her inne hos meg på hvorfor du har lyst til på denne boka. Enkelt og greit Jeg synes ikke noe om at folk skal linke til alle mulige slags bloggere bare for å vinne noe. Og er det bare èn som ender med å skrive her inne, så er det også greit:)

Lykke til uansett! Avhengig av antall deltakere, og alt det der, så blir vinneren trukket rimelig fort, så meld deg på hvis du orker!